glimt fra Andalucia tur oktober 2006
Engelbert Humperdinck synger "Spanish eyes" indexsiden

Sevilla

Byen erobret av Cæsar i 47 f.Kr. da byen het Hispalis (flatt land), og gjort til hovedstad i den romerske provinsen Baetica. Senere vandalenes og vestgoternes viktigste by. Muslimene erobret byen i 712 og hovedstad for flere kaliffdynastier. Etter 1248 under nytt herredømme (katolsk), gikk det tilbake med byen. På 1500 tallet nytt stort oppsving på grunn av monopol av handelen med koloniene via elva Guadalquivir. Tilbakegang på 1700 tallet da amerikahandelen ble overtatt av Cadiz. Siste 100 år igjen oppsving for byen. I dag strømmer turistene til byen, vi blant dem for å se og beundre bl.a. mauriske byggverk .
Gulltårnet - el Torre del Oro - satt opp av de muslimske maurerne i 1220 på østbredden av elva Guadalquivir. På andre siden av elva et lignende tårn som nå er revet. Mellom tårnene ble det spent en kjetting over elven for å hindre fremmede båter å komme opp. Lenge før den tid gikk det rykter om skatter og rikdom i Sevilla. Dette førte og vikinger opp i elven i år 844. Men de møtte sinte iberske bønder og maurere. De mistet halvparten av langskipene sine på flukt mot havet igjen. I 1248 brøt admiral de Bonifaz lenken, og byen ble erobret fra maurerne som fikk en måned på seg på å dra eller bli drept. Gulltårnet ble stedet der alle varer fra Den nye verden ble registrert og skattlagt da Sevilla ble byen der alt skulle losses i landet.


Real Alcazar ligger like ved katedralen. Maurerne begynte byggingen i 712, omgitt av en svær mur som anes på bildet. Senere utvidet, overtatt av de kristne og bygget om til en kongelig residens på 2 år fra 1364. Muslimenes mudejarkunst (ferdig 1248) oppfattes som noe av det vakreste Spania har å vise. Inne i slottet foruten en gedigen patio finner er et stort hageanlegg. Slottet besøkes og av de konglige i dag selv om kong Ferdinand og dronning Isabelas gemakker fra 1500 tallet gir stedet et historisk sus av dekadense.
La Giralda og katedralen ligger der almohadene bygde en stor moske på 1100 tallet. Giralda er den opprinnelige minareten fra 1198. På 1300 tallet ble toppen byttet ut med kristne symboler. En gang var dette verdens høyeste bygning med sine 100 m. Rennesanseklokketårnet ble tilføyd 1568, og passer fint inn i det mauriske fundamentet. Turistene kan fint vandre til toppen uten trappetrinn da det skulle være mulig å ri opp og ned. Herfra er det en storslått utsikt over den gamle og nye by. Om kvelden vakkert belyst.


Katedralen er det 3. største kirkebygg i verden etter Peterskirken og St. Pauls katedral. Det største gotiske kirkebygg med en fantastisk altertavle (Capilla Mayor) innenfor et monumentalt jerngitter. I maurisk tid vasket de troende sine føtter i byggets patio (Patio de los Naranjos). Christoffer Columbus (f. 1451, d. 1506) fikk til slutt sitt siste hvilested i Spania i denne katedralen i et prangende sarkofag. I de mange kapellene finner en mange skatter og kunstverk til beskuing. Altertavlen til høyre bak jerngitteret er gullbelagt og nevnt so verdens største. En blir noe fattig i troen av denne prakten.


Vi prøvde ut de spanske og lokale matskikkene. Desayuno (frokost) ute/hotellrommet med brød, sylttetøy og cafe con leche (kaffe med melk). Senere på dagen La comida (lunsj) i den tiden butikkene tar siesta (14-17). Bestod av en bocadilla (sandwich) fylt med skinke eller ost. Kaffe eller fruktsaft til drikke. Vi inntok hovedmåltide ved 19 tiden selv om spanjolene tok La cena mye seinere. Vi likte godt tapas mat, eller som her sjødyr paella med en shangrila (blanding av tinto og orange juice). Rettene var rikholdige med mye grønnsaker, en ble skikkelig mett for 10 - 12 euro (ca 100kr). Frokosten ute kom på 5-6 euro.


Jødekvarteret ligger i gamle byen - Santa Cruz - , der vi bodde. Her er gatene trange, og noe vanskelig å orientere seg i. Men desto mer sjarmerende og spennende. Plutselig er der en kirke eller topasbar med spekekjøtt hengende i taket. Jødene hadde en fin tid i Spania før de kristne sente maurerne ut. Misunnelse og dårlige finanser blant de herskende åpnet for inkvisisjonen og konfiskering av jødenes rikdomer. Kong Ferdinand og dronning Isabel satte det i gang ved hjelp av dominikanerne. Jødene konverterte til kristendommen for å unnslippe, men de ble snart beskyldt for dobbeltmoral og henvist til bålet eller jaget ut av landet.I slutten av 1400 tallet var det ikke mange igjen.

Museo de Bellas Artes kjent som et av de fineste kunstmuseer i Spania, restaurert fra tidligere et kloster fra 1612 bygge rundt 3 patioer. Murillo, Leal, Zurbaran fra Sevilla særlig representert, ellers malerier og skulpturer fra middelalderen til våre dager. San Jeronimo Penitente ( til venstre )et kunstverk av florentineren Torrigiano fra 1528. Han utsatte sin dom av inkvisisjonen ved å lage dette mesterverk i terrakotta. Et utsnitt av bildet - Sa Hugo en el Refectorio - laget av Zurbaran viser munker som gir avkall på å spise kjøtt (malt i 1655).



Universitetet
Universidad, tidligere Real Fabrica de Tobacos (kongelige tobakksfabrikk). Her ble fra 1700 tallet 3/4 av Europas sigarer laget. I forgrunnen ei tobakksplante. Bygningskomplekset Spanias største bygning etter El Escorial i Madrid. Vakttårn og vollgraver vitner om dens betydning for kongens økonomi. Her var det fengsel for de som måtte falle for fristelsen å ta noe tobakk med seg ut. I hovedportalen ble tobakken hyllet ved siden av bystene til Columbus og Cortes. I dag et tydelig populært universitet hvor alle patione fungerer som møteplasser for studentene der alt for mange synes fortsatt å tro at stedet er et fristed for tobakk.
Maleriet fra kunstmuseet viser hvordan sigarene ble rullet på lårene til noen av de 3000 cigarreras (kvinnelige sigarmakere) som til enhver tid jobbet her.

Plaza de Espana midtpunktet i en svær halvmåneformet plass med monumentale fasader og ikke noe annet. Bygget til verdensutsillingen i 1929 som kom bort mer eller mindre på grunn av den store depresjonen.

Parken i det samme området - Parque Maria Luisa - var et flott skue. Laget av en direktør ved Boulogne parken i Paris til utstillingen i 1929. I sydenden kan sees på bildet hovedatraksjonen Museo Arqueologico hvor mange funn fra romernes by Italica ( utgravd i nærheten av Sevilla) kan beskuees. I nordenden av parken et dystet minne, der bålene ble tent for de dømte under inkvisisjonen.

Vestbredden av Guadalquivir kjent for keramikk tilbake fra romertiden i bydelen Triana (oppkalt etter keiser Trajan). Sevillas skytshelgener, martyrene Justa og Rufina jobbet i pottemakerverksteder her på 200 tallet. Tradisjonelt et arbeiderstrøk, berømt for sine tyrefektere og flamencodansere, dominert av sigøynere. Ellers må nevnes Iglesia de Santa Ana (t.v.), Sevillas eldste kirke fra 1200 tallet. Inkvisisjonen hadde sitt beryktete Castilla i bydelen noe som denne trange gaten ned til elven vitner om. Expo 92 ble bygget opp litt lenger nord - Isla de la Cartuja - der Columbus en gang bodde. I dag temaparker og paviljonger fortsatt i bruk. Fullscalakopi av Magellans Nao Victoria fortøyd her.

Cordoba
Et høyhastigtog tok oss opp til Cordoba, hovedstaden i Andalucia. Vi måtte se moskeen - Mezquita -, og noe mer ble det heller ikke tid til på en kort dag bortsett vandring i den gamle byen med dens trange gater og hvtkalkete hus. Byen ligger ved Guadalquivir elven. Romersk hovedstad i provinsen Baetica fra 152 f. Kr. Vestgotere fra 571 og arabere fra 711. Hovedstad i det islamske imperiet fra 756 til 1031 - på høyde med Bagdad i rikdom. Erobret av Ferdinand 3. 1236, og byen gikk da raskt nedover.

Patio de los Naranjos - moskeens patio - , her blant appelsintrærne var det de troende vasket sine føtter før bønnen. Moskeen befestet den islamske makt på den iberiske halvøy, den ble bygget i årene 785- 787 og utviklet seg videre under ulike dynastier til den nest største moske etter Mekka. De kristne overtok den, og bygget en katedral inni moskeen der det opprinnelige ble revet.
Mer enn 850 søyler av granitt og marmor holder taket oppe, matrialer tatt fra romerske og vestgotiske bygninger. Bildet kan ikke gjenngi det blennende visuelle inntrykk en får her. Bønnenisjer og kapeller ligger på rekke og rad langs veggene.

Noe av taket i den storslagne katedralen bygget inn i sentrum av moskeen.

Malaga
Byen er innfallsporten til det meste i Andalucia. Flere millioner reisende fra og til flyplassen, ikke alle tar seg tid til å se seg om. Nesten ikke vi heller. Det ble en ettermiddag og kveld. Byen ligger ved munningen av Guadalmedina som stort sett er tørrlagt utenom flomtida. Spanias nest viktigste Midelhavs by etter Barcelona er hovedstaden i provinsen Malaga, grunnlagt av karthagerne ca 500 f.Kr. Historien gjenspeiles i erobererene - romersk, vestgotisk, arabersk og spansk fra 1487.

Fra fjellfestningen Gibralfaro fra 1200 tallet får en et flott blikk over Middelhavet og Malaga. Katedralen i byen kalles La Manquita (den enarmede) da det manglet penger til å bygge det 2. tårnet. Påbegynt 1528, og avsluttet 1765.
Picassomuseet måtte besøkes. Pablo Picasse bodde her som barn, nå en stiftelse hvor særlig slektningene har ofret mange av sine bilder til en flott utstilling.
Vi avsluttet vår Andalucia tur på en trivelig fortauskafe i gamlebyen. Inntrykkende ble mange, og denne web siden vil minne oss om ei fin uke for ettertiden.
yy