Severdigheter i nærområdet.
indexsiden
Vi har blitt mer kjent i nærområdet. Bilder -undertegnede fotograf unntatt svart/hvitt bilder-sier mer enn ord, men litt historie "lures" med.
Østmarka
Sandbakken (m. Tømmerholtjern, Slåttabråten, Bysætermåsan), Sarabråten (m. Mariholtet)
Ellers i området
Gamle ferdselsveier, Hvervenbukta, Smaalensbanen


Sandbakken
Kanskje var finnene de første her. Sikkert at plassen ble ryddet på 1700 tallet som husmannsplass under gården Lille Stensrud (tidlig Hellekindset). Fra 1865 et eget småbruk eid av Wilhelm Holmen før grosserer Joh. Schønnsby i 1917. Jorda så forpaktet av Abel C. Andresen. Oslo Kommune kjøpte stedet i 1956, det ble bygd på en serveringsfløy. Det var da mye dyrkbar mark her mot Tømmerholen (i sørøst). Med drabantbyene som vokste opp øst og sør for Oslo, ble en moderne sportstue (åpnet 1959) her godt besøkt. Sammetidig med servering ved Mariholtet, Rustadsaga og Vangen. Sandbakken og utrustet med dusj for ivrige turgjengere i dette mangfoldelige terrenget med fine stier. Herfra er det merkete løyper sommer som vinter østover og nordover.Vertskapet har laget en fin hjemmeside
Tømmerholtjern
på bildet er et typisk Østmarkvann i kort gåavstand fra Sandbakken. Her kan det teltes og bades i flotte omgivelser. Fra tjernet går en sti østover opp og ned mellom små myrområder der det fins ei multe her og der på høsten. På vandring østover dukker
Slåttebråten
opp som ligger mellom Tømmerholtjern og Skjelbreiavannet, og var husmannsplass under Skjelbreia. Andreas Johnsen ryddet plassen omkring 1800. Her fikk han et barn med kona si, men det måtte være tungt å fø en familie her i et lite gjestmildt terreng. Han ga opp plassen og flyttet til Enebakk. I 1860 var husene borte og jorda gjengrodd.I dag finner en igjen restene av en solid opplagd grunnmur av stein.
Bukett
Måtte ta med meg blåveis hjem - om bare som foto da forhåpentlig disse er fredet. De bare ba om å bli fotografert mellom Bysetermåsan og Mosjøkastet 29. april 2007.
Bysætermåsan
Her ved Bysetertj. møtes vegen fra Fjell, Vangen med Skjelbreia og Rausjøen. Et vegprosjekt om Mosjøkastet til Mosjøen ble stoppet da Oslo kommune kjøpte skogen i 1965. I dag utgangspkt til mange fine turer inn i marka. Mosatun i sør og Bysetra i øst bruker nå speiderne.
Bysætra
Stedet var seter for By gård i Enebakk. Her tjente Kaja Oline Knutsdtr som siste seterjente, og bosatte seg med sin mann etter hun ble gift i 1835. Senere husmannsplass under Rausjø bruk. Stor jegeren Lauritz Larsen bodde her fra 1916 til 1930. Huset nå ble satt opp omkring 1840, og skulle ha vært det første i Rausjø md 3 rom. I dag eid av Oslo kommune, og brukes som speiderhytte.
Kjærringhøgda
Da skogbrann var det verste som kunne skje, ble flere bannvakttårn satt opp i Østmarka. Her på Kjerringhøgda ble tårnet satt opp i 1911 av And. H. Kiær. Ble restaurert i 1947. Oslo kommune satte det i stand i år 2000 til bruk for turgåere som her får et vidt syn over Østmarka om en ikke lider av høydefobi.

Plankeveien
Fra ca 1750 tallet og utover på 1800 tallet, måtte planken sagene i marka produserte ha en raskere veg til hovedstaden enn om strømsveien. Over 2000 kjørere med 4-5000 hester måtte til for å kjøre plank mellom Øyern og Kristiania. Derfor ble Plankeveien annlagt. Karen Cudrio, enken etter den store skogeieren Peder Cudrio på Losby, fikk æren for å ha stukket ut veien. Nå er ruten ryddet for skiløyper, her ikke langt fra Mosjøen.

Mosjøen
Speiderne har satt opp ei fin hytte her ved Mosjøen, et 3,5 km langt vann mellom Rausjøen i sør og mot Tonevann med Tonekollen i nord. Vinterveien gikk her tidligere, nå fine skiløyper så lenge isen holder.

Gå til toppen


Sarabråten
Bankier Thomas J. Heftyes fikk besøk av den seinere kong Carl 15 ved innvielsen av sitt nye landsted i Østmarka 1856. Heftye omga seg med tidens "kjendiser" som representerte de nasjonale følelser. Vinje, Bjørnson, Ibsen, Lie, Bull og Bugge for og nevne noen. Sammen med Vinje startet han Den Norske Turistforening her på Sarabråten. Disse bildene viser noen av husene på husmannsplassen. Villaen i Dragestil ble satt opp 1897 av Heftyes sønn. Bankieren selv døde i 1886. Bildene hentet fra ulike nettkilder (ukjent opphav)

En flott utsikt på grunnmuren til den revne villaen mot Nøklevann. Kommunen kjøpte stedet i 1911 slik at de kunne rives da Nøklevann skulle bli drikkevannskilde. I bakken ned mot vannet ble Sarabråtrennene arrangert i 30 år fra 1900. Kong Olav deltok og i dette skirennet foruten Holmenkollrennet.

Heftye fikk laget en karjolveg fra Østmarkssetra via "Korketrekkeren" og "Merrapina" til Sarabråten slik at gjestene skulle få en behagelig transport inn i marka. I dag besøkt av mange turgåere.

Kong OLav 5 ville gjenoppleve Østmarka. I 1975 tok han seg tilbake til Sarabråten der han i ungdommen hadde hoppet på ski. En tur opp til Hauktjern og fjellkløftene her sto på programmet. Via Dronningveien (navn etter dronning Sophie, Carls gemalinne) tok han seg opp en bra stigning til bevertning med bål oppe ved veggen. I dag er fjellveggene her et yndet sted for fjellklatrere, klaretau kan skimtes på bildet.

Ved Dronningveien (fra Sarabråten til Hauktjern) er reist bauta over stiftelsen av speiderbevegelsen i Norge. Norges første speidersjef -Christian Dons- stiftet her 1. Kristiania Speidertropp 23. mai 1910, Dons lærte speiderarbeidet å kjenne i England. De fleste småsteinene i sokkelen har navn fra speidertropper der de kommer fra. Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) stiftet i samme år med Jørgen Grøttum som speidersjef. H. Møller Gasmann hadde en tropp ved Frogner med betegnelsen 2. Kristiania. Våren 1911 startet Norsk Speidergutt-Forbund (NSF). NGSK oppløst 1912 da Baden-Powell i Kristiania august 1911 likte det han så i NSF. Norsk Speiderpikeforbund ble startet i 1921. I 1941 ble speiderarbeidet i Norge forbudt av tyskerne. Det fortsatte "under jorda" og i utlandet . 23. April 1978 slo Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund seg sammen til Norges speiderforbund (NSF).
7. juni hvert år æres de falne i Østmarka her på Sarabråten. Flyslipp og flyktningruter (bl.a. "Timian") gikk gjennom området som ble drevet av Milorg. De hadde bl.a. sine deltakere fra orienteringsmiljøet i Oslo (særlig Opsal). De kjente terrenget godt, og fikk problemer først i slutten av krigen. Ved angiveri og nazivegvisere ble flere arrestert og noen skutt under flukt. Flere av de arresterte ble henrettet i mars 1945. Max Manus og Gregers Gram var blant de som ble sluppet ned i terrenget fra fly. Gram ble skutt ved Birkelunden i Oslo under krigen.


Mariholtet 12. juli 2007
Mariholtet, en god times gåtur fra Østmarksetra om Sarabråten på fine veger, ligger flott til ved Nord-Elvåga - drikkevannskilde for østre deler av Oslo. Elvåga navnet er gammelt, knyttet til den gamle åsatroen nevnt i Eldre Edda som en "iskald elv mellom menneskene og jotene". Gården Elvåga ble liggende øde etter pesten på 1300 tallet. Mulig at plassen Mariholtet - som ble ryddet på 1700 tallet - ble her ved den opprinnelige Elvåga gården. Mariholtet en husmannsplass som tilhørte gården Ellingsrud inntil den ble kjøpt av Aker kommune i 1917. Områdene rundt sjøen ble kjøpt av Oslo kommune (ekspropriert i 1948) da Elvåga skulle bli drikkevannskilde, folkene på Mariholtet fikk bo der til 1955. Deretter stedet drevet som sportsstue i forlengelsen av et populært utfartsted helt fra 1920 årene med en liten kafe der det ble solgt kaffe, brus, vørterøl,landsøl, wienerbrød, smultringer og sjokolade. Les mer om stedet :
Minner fra Mariholtet
Velkommen til Mariholtet
Elvåga, et gammelt sted for guder

Gå til toppen


Gamle ferdselsveier
Over tunet her på Hauketo gård - skyss stasjon - gikk oldtidsveien og Den Konglige Fredrikshaldske Veg. Fra Oslo opp på nordsiden av Ekeberg, over Nordstrand, ned til Ljanselva i den beryktete "Merrapina" og oppigjen her ved gården. Oldtidsvegen tok over Grønliåsen, mens Kongevegen tok en lavere trase sørover mot Hellerasten. I svalgangshuset til høyre skal og kong Karl den 12. og ha overnattet, i dag er huset fredet og restaurert.
Oldtidsvegen passerte Ljanselva her, kjent fra omkring år 1300. Denne steinsatte brua ble satt opp ca 1804 med romersk byggekunst som står seg mot de tyngste lass og i 2007. Bak skimtes vertshuset Hauketo Conditori - "Konten" - , offentlig skjenkested som ble besøkt av folk i området. Fra Nordstrand med press i buksa og arbeidsfolk fra Holmlia. Vertskapet passet på at det ikke ble fyll og tull. Etter krigen Hauketo Kro og senere Hauketo Landhandleri. I dag er dette nedlagt, handlesenter et steinkast i syd har tatt over.
Her hvor kongevegen passerte Ljanselva byr på mange fine opplevelser - hvitveisen dekker skogbunnen til fryd for turgåere.

Gå til toppen

Hvervenbukta
2 bilder av godset funnet på internett
Stubljan fått navn etter eieren Christopher Nielsson Stub (d. 1630) og elva Ljarnar - Ljanselva. Plassen vra kjent før Svartedauen. Forskjellige eiere ved arv og kjøp. Peder Holter kjøpte hele godset for 17500 Rdlr i 1765, og en glansperiode kjennetegner tiden her. Holter ble regnet for landets rikeste mann, eide også Borregaard og Hafslund. Peder lot bygge denne enorme bygningen med fløyer i 1765. Enken Maren Juel overtok
i 1786. Etter henne ulike eiere, se Stubljan for utfyllende historie for dette storgodset. Bygningene var i Ingiersfamiliens da det brant i 1913. Oslo kommune overtar en delav eiendommene (også Ingierstrand) i 1930 årene som rekreasjonsområder.

I dag et besøkt område for familier da den gamle Mosseveien like ved har liten trafikk. Den rødmalte stuen til høyre er opprinnelig en arbeiderbolig til godset. Lysthuset og porterboligen (tatt i bruk av kunstnere) står som før, ellers bare murer igjen av den store murbygningen. En større parkeringsplass og Fjordcamping på hver side av Mosseveien. Anlagt fine turveier langs fjorden. Oppslagstavler savnes.

Gå til toppen

Smaalensbanen
Kortet er poststemplet 1902 og viser den gedigne Ljansviadukten som ga passasjerene en adrenalinkikk under overfarten. Brua ble lagt ned i 1925 og fjernet 1929. Den hadde da stått i 50 år. Togsettene ble tyngre, og kravet om dobbeltspor avgjorde bruas skjebne. Linja ble lagt om Hauketo (innviet 22. februar 1925) som opprinnelig ble foreslått. Stortinget vedtok i 1874 å bygge en jernbane fra Christiania gjennom Småleneenes amt (Østfold) etter mye om og men fra 1866. Aneleggsarbeidet tok 4 år til Ski, i januar 1879 ble linja åpnet. Fra Ski over Mysen til Sarpsborg november 1882.
Foto: Kristinia. Part ved Ljan. John Fredriksons Kunstforlag.

I dag passerer en sykkel- og gangveg der banen en gang gikk. Pent steinarbeid her nord for Ravnåsen.


Her har rallarene hatt en stri tørn med å åpne fjellet mot Holmlia i Lusetjernsdalen. Massen de tok ut ble lagt i svære fyllinger. 30 rallare (svenske) tok inn på Holmlia som fra før hadde ca 50 fastboende (1875). Rallare gikk til Ljabru Hovedgård for å drikke seg beruset oppi alt slitet. Det har blitt fine veger for de lette trafikantene.

Gå til toppen


yy