glimt fra Lisboaturen vår 8. - 15. oktober 2008

Du hører Nelson Riddle og hans orkester spille "Lisbon Antigua"
Residencial Joao XX1 - vårt utmerkete og rimelige 3. stjerners hotell

Romerene var her fra 205 f.Kr. og under Julius Cæsar het byen Olissipi og kommunen Felicitas Julia. Etter romerene - ca 400 e.Kr. - ble byen styrt av germanske folk før maurerene erobret område på 700 tallet. I 1147 erobret korsfareren Afonso Henriques byen for de kristne. Engelske tropper deltok og i denne kampen.

Utdrag fra Wikipedia:
"Etter 1700-talet konsentrerte Portugal seg om koloniseringen av Brasil og de afrikanske territoriene. Gull fra Brasil ga ny næring til imperiet, men det katastrofale jordskjelvet i Lisboa i 1755, gikk svært hardt ut over imperiehovedstaden, og ble begynnelsen på slutten av Portugals mektige posisjon på den internasjonale politiske arenaen. I 1822 ble Brasil uavhengig, og i 1890 gjorde det britiske ultimatumet slutt på de portugisiske planene om en lignende storkoloni i Afrika. Etter andre verdenskrig forsøkte Portugal under Salazar-regimet å motarbeide avkoloniseringen, noe som førte til at den portugisiske kolonikrigen brøt ut i 1961, og varte til 1974. Etter at Goa og Daman og Diu ble overtatt av India, ble det portugisiske herredømmet i Asia redusert til å bare omfatte Macau (egentlig et kinesisk territorium forvalta av Portugal) og Øst-Timor. Etter nellikrevolusjonen i 1974, endret Portugal politisk kurs, og begynte å støtte selvstendighet for koloniene sine. Det oversjøiske portugisiske imperiet fikk en endelig slutt da Portugal overleverte Macau over til Kina i 1999, selv om Øst-Timor var et de jure portugisisk territorium fram til det ble uavhengig i 2002."

indexsiden


Her ved nordbredden av elva Tejo har Lisboa en vakker beliggenhet. Byen har utviklet seg til å bli et kulturelt og politisk sentrum for Portugal. Mange av innbyggerene kommer fra de tidligere kolonienen da de fritt kunne flytte hit. Den er landets største by med sine ca 565000 innbyggere. I det nære omlandet som sogner til byen, bor det nesten 3 millioner mennesker ialt her. Tejo har utløp i Atlanterhavet vel 10 km lengre ut i vest. Fotografert fra borgen Castelo.
Castelo de Sao Jorge troner over byen. Her regner en med at byens første bosetning slo seg ned. Finnes funn her fra det 6. århundre f.Kr. Ruiner fra den mamuriske epoken synlig. Portugals første konge - Afonso Henriques - erobret borgen i 1147. Det kongelige palass her til 1511. På bildet det indre forsvarsverk som ble restaurert i 1938.
Triumfbuen mellom gågaten Rua Augusta og plassen Praca Comercio. Buen reist i 1873 for å minnes gjenoppbyggingen av byen etter det katastrofale jordskjelvet i 1755. På plassen sto det kongelige palass fra midten av 1500 tallet til 1755.
Gågaten Rua Augusta var flislagt, ren og fin hele dagen. Vi så få tiggere eller rusete personer der vi gikk i byen. Gatene var rene for søppel.

Allehelgensdag 1755 falt taket ned og drepte alle i kirken Igreja Carmo som fra 1300 tallet hadde vært Lisboas viktigste religiøse kloster og kirke. Ruinen er den eneste fra skjelvet som står igjen.
Flisemuseet - Museu Nacional do Azulejo - ble et høydepunkt for oss i dette tidligere klosteret. Her det eneste bilde av Lisboa laget før 1755, og da i fliser. Maurerne innførte kunsten med å lage disse som portugiserene videreførte. Her var fine klosterganger og en praktfull rikt utsmykket klosterkirke.
Byen er kjent for sine trange gater, trapper og moter. Skritt telleren viste godt over 20000 hver dag. I et slikt terreng rant kg av, pusten og formen ble god, ikke minst for Tor Magne- og Johan Kristian's foreldre.
Øst i byen, i nærheten av Panteao Nacional, fant vi lørdag et stort og innholdsrikt marked . For vår del ble det en CD med Amalia Rodrigues og Fado musikk til 10 euro. Seinere fant vi ut at dette var langt under prisen ellers.
Her rusler vi i et typisk arbeiderstrøk i Bairro Alto, et strøk på en høyde vest i byen. Gatene ble spylt hver dag, søppel så vi ikke . Tagging farvet opp de "slitne" murveggene. Klestørken var lett å se mellom blomsterpottene.
De gamle trikkene som skranglet seg av gårde sjarmerte oss, og var populære for turistene. Metroen derimot var svært moderne. Her var det siste av teknikk tatt i bruk. Kanskje Oslo skulle ta en titt. Overalt ellers gikk det buss. Bilene ble parkert der det var en ledig plass, fortauet og gatehjørnene ikke noe unntak.
Mosteiro dos Jeronimos ble bygget på begynnelsen av 1500 tallet som en hyllest til Portugals territoriale utvidelser. I den praktfulle kirken her finner en gravkamrene til Vasco da Gama og Henrik Sjøfareren blant annet.
Sarkofaget til Vasco da Gama i klosterkirken.
Nasjonalmuseet - Museu Nacional de Arte Antiga - gjorde undertegnede svimmel. Fikk i hvertfall med meg dette et av verdens mest berømte maleri og museets kanskje mest verdifulle - St. Antonius fristelser - av Hieronymous Bosch, en studie i frykt og fantasi. Det sies at kjennere kommer lange veger for bare og se dette verket. Jeg fikk tatt et bilde før vakta kom og fortalte meg at all fotografering var strengt forbudt.
Katdralene var mange og vakre.

Bailica de Estrela ble bygget i 1779 til minne om sønn og mannlig arvtaker til dronning Dona Maria 1. Gutten døde av kopper, og ble et valfartssted etter dronningens død som ble gravlagt her.

Se katedralen ble bygd kort tid etter 1147 der en moske en gang sto. Flere jordskjelv førte til at den ble restaurert og bygd opp igjen flere ganger på den opprinnelige grunnmur. Tilliggende klosterruiner er gravd fram og kan beskues. Her er det funnet spor etter maurere, gotere, romere og fønikere.
Lystenning foran et lite alter var vanlig. Landet er katolsk og for folkene synes religionen mer viktig enn det vi ser i Norge. Denne stemningen fra en av de eldste kirker i Lisboa - Igreja de Sao Domingos - som ligger i sentrum av byen. En kirke oppført i 1242, og synlig merket av jordskjelv. Her var og en brann i 1959. En dyster kirke der inkvisisjonsprosesser tok plass.
Dette motivet fant vi i klosterkirken i Flisemuseet. Mesteren symbolisert etter sin død i full størrelse. Denne kirken var overlesset av symboler som glitret i gull - praktfullt skue, men hvor hadde gullet kommet fra ?
Nasonalmonumentet Padrao dos Descobrimentos ble reist i 1960 for å markere 500 årsdagen for Henrik Sjøfarers død. Den er formet som baugen på et skip og minnes oppdagelsesreisendes helter. Ligger ved elva i bydelen Belem (som betyr Betlehem).
Her i Belem fant vi en gedigen park med eksotiske planter og dyr.
Det ble en tur til Sintra , en romantisk landsby 40 min med toget fra jernbanestasjonen Rossi. Stedet er oppført på UNESCO's liste for verdens kulturarv. Slottet, en av atraksjonene her, var sommerresidensen til det portugisiske monarki fra 1200 tallet til sent på 1800 tallet. På en høyde ved slottet ligger Castelo dos Mouros der Sigurd Jorsalfar i 1109 med sine menn drepte de vantro muslimene under sitt korstog til Jerusalem.
Prøvde metroen fra sentrum til Colegio Militar der Beneficas stadion lå, ikke for å se fotball, men et storsenter av butikker. Dette var "big". Vi orket rett og slett ikke mye av det. At 30 kasser var igang med køer for å handle matvarer er ingen overdrivelse. Etter mye hit og dit fant vi vegen tilbake til metroen,og bra var det.
Amalia Rodrigues (1920-1999) kommer en ikke utenom. Hun ha blitt Portugals Edith Piaf på godt og vondt. Hennes betydning for Fado tradisjonen og vakre stemme ga henne en slik posisjon i landet at hun ble gravlagt 1999 ved siden av de store helter som Henrik Sjøfarer og Vasco da Gama her i Panteao Nacional / Santa Engracia. Kuppelen i dette bygget tok det 284 å få ferdig.
Lytt til Amalia
Vi måtte bare oppleve en kveld med Fado musikk, her 1 av 3 sangere som med sine 2 musikere ga oss et minne for livet. Johan Kristian nøt stemningen. Prate og spise var tabu mens de underholdt. Det tok tid å bli ferdig med et utsøkt måltid.
Nicola restauranten i sentrum ved Rossi stasjonen, et yndet møtetsted for kjente kunstnere. Vi fant heller restauranter i rolige sidegater der den heftige biltrafikken ikke kunne høres.
Men alt har en ende. Av de 170 bildene jeg tok er dette bare et lite gløtt av våre opplevelser. Vi spiste bakalao flere ganger som de virkelig kan lage av norsk tørrfisk. Kveldsmåltidene med god mat og drikke ble og høydepunkter. Folkene var høflige og vennlige med glimt i øye. SAS tok oss til og fra denne trivelige byen som vi gjerne besøker igjen.
yy