Januar 1959, utsikt mot Gretvika, Vermundsjøen,Vermundsberget og Peistorpet bak til venstre. Foran Høklingen, bildet er tatt fra altanen på Solbakken der jeg bodde og ble godt tatt vare på av søstrene Aase og Synnøve Hoff.

Jeg har vært lærer i 42 år, men dette mitt første skoleår huskes best. Skoleåret her på Åsnes Finnskog var spesielt da nesten alle i bygda gikk i mot kommunestyrevedtaket om flytting til Skalbukilen med alle de nesten 70 elevene. De skolestreiket og ansatte private lærere. Nanna Amundsen fra Namnå ble ansatt fra skoleårets begynnelse, mens jeg kom inn i oktober etter endt førstegangstjeneste da den ansatte lærer måtte tilbake til sine studier. Vi var begge unge, Nanna sin artium (19 år) og jeg (20 år) med BSIS (Befalskolen for infanteriet i Sør- Norge) i tillegg. Bygdefolket arbeidet med alle mulig dugnader året ut med et håp at skolen kunne reddes. Men komunnestyret med ordfører Dybendal, ble for sterke. Finnskogfolket så nok tapet av skolen som et tap av deres kultur. Med 69 elever var det elevgrunnlag nok. De innså at slaget var tapt våren 1959. Elevene ble neste skoleår busset til Kila, skolen nedlagt. Skolebygget ble revet da det var i en dårlig forfatning, og et samfunnshus satt opp som plaster på såret på denne vakre tomta med utsikt til Åsnes Finnskog Kirke og sjøen.

Fant igjen disse over 50 år gamle 6x9 svarthvitt bildene, scannet ,klippet de noe og la på litt "falmet" toning. Da jeg kjenner til at 4 av elevene har gått bort, og noen navn er glemt velger jeg ikke å navne noen. En av 7. klassingene - Rolf Rønning - har jeg kontakt med. Han har spesialisert seg på den finske innvandringen og forfattet bøker. I mi slekt er det og finneblod - Ratikainen og Tossavainen - via Sørskogbygda, Gråberget, Flisberget og Risberget.
indexsiden

Gutten noe usikker, mens jentene i småskolen med fine ransler bare venter på Nanna skal rope inn. Skolen var 4 delt. Elevene gikk annenhverdag. Småskolen de 3 første skoleår, og de 4 siste i storskolen. For oss 2 lærere ble det 6 timer hver dag 6 dager i uken.

4. og 5. klassingene fordyper seg i fagene. Lærevillige og rolige uten at det oppstår det vi i dag har av disiplinærproblemer. Klasserommet er typisk for etterkrigstida. Fra doble pulter har nå hver elev sin arbeidsplass, men trangt blir det. Vinterstida må mye klær plasseres, og ovnen passes på.


Her resten av 4. og 5. klassingene. I rommet hadde vi sløyd i slutten av skoleåret, høvelbenkene ble satt fast i gulvet mens pultene måtte ut. Etter mange års bruk ble gulvet merket av dette.


6. og 7. klassingene. Nå i år 2011 er de i pensjonistalderen- 7. klassingene 67 år. Ved avslutningen av skoleåret hadde vi skriftlig eksamen med fremmede sensorer sammen med resten av kommunen. Skolen fikk mange gode karakterer, noe over snittet for Åsnes. Elevene gjorde nok og sitt for at bygda skulle få beholde skolen sin. Et av argumentene for å sentralisere var at store skoler ga større læringsutbytte. Noe som kan diskuteres.
Det går mot vinter og snø, her 4. og 5. klassingene. Dessverre noe uklart . men de var en herlig gjeng å samarbeide med. Ikke minst og foreldrene.

Her 6. og 7. klassingene. For å følge opp den store interessen arrangerte vi lhyggekvelder med innslag fra elevene. Disse hyggekvelder ga og streikestyret penger i kassa. Kan huske at vår lønn var 980 kr utbetalt i mnd med 36 undervisningstimer i uka. Med konsumprisindeksen som grunnlag tilsvarer dette 11200 kr som ville tilsvare ca 80 kr pr time i dag.

Skidag i Vermundsberget, store og små var med.

Frøken Nanna tar seg en kvil med medbrakt kaffe og mat. Været var det ingenting å si på.

Ablegøyer hører med til en slik dag.

Neste så en hensatt til et forlengst gammel tid. Nikkers, skyggelue, strikkegenser og treski. Men mon om ikke dette er like artig som superutstyr i en ferdigpreparet bakke.

Elevene kom ikke bare fra Gretvika, de kom fra Posåsen som på bildet, fra Juvberget, Vermundsberget, Peistorpet og andre grisgrendte steder. Posåsen som Juvberget ligger ved riksgrensa, og kort veg til Jærpliden på svensk side. På det meste skulle det ha vært 20 husstander her. I 320 år med bosetting har Posåsen gått fra svedjemark og etablering av skogfinsk bosetting, til idag ingen som bor fast, den siste var Eva Kjellgren som døde i 2009.

Manfred Sundet var god å ha som kirketjener. Han tok og et tak med snøen .Oppfyring skolestuene gjennom den kalde vinteren. og renhold gjennom skoleåret ordnet foreldrene med.

Mange av elevene ble fraktet med drosje. Kommunen stilte ikke opp for å gi elevene skyss til lovpålagt skolegang. Drosjeeieren Kjellgren var på lag med folket og kjørte for en rimelig penge.

Tidlig krøkes for å bli en god motorsyklist på de da grusvegene og liten trafikk selv om svenskehandelen var i gang med særlig sukker.

Snøen har smeltet, og sjøen er stor. Vermundsjøen er en perle, som og de første finner fant fort ut. Her var det fisk i vannet og gode muligheter for å brødfø familier ved svijordbruket (svedjebruk). Skogfinnene drev skiftebruk i utmarka ved å svi av skogen på et mindre område og så rug i asken. Dette bråtebruket ble enkelte steder drevet fram til ca. 1800, men gradvis gikk etterkommerne over til fast åkerbruk.

Birger tok meg opp på Juvberget og viser nordover grensgata mellom Norge og Sverige. Mang en skogfinne kom over her fra Sverige. De som ikke slo seg ned for videre til bl.a. Gravberget og Risberget, og spredde seg utover i skogene.

Fra skoletomta så en ned mot kirka og sjøen. Åsnes Finnskog kirke er en langkirke fra 1861, i tømmer med 250 plasser . Like ved inngangs porten står det en bautastein over Carl Axel Gottlund, Finnskogens Apostel, han utpekte dette stedet som kirketomt i året 1821

Ikke vanskelig å finne motiver ved sjøen. Kafe Finnskog - Restaurang og Kafe er satt opp like ved her .

Avslutning for 7. klassingene ved kirken

Alt har en ende, også for streikeskolen på Åsnes Finnskog. Undertegnede kan skimtes i midten. Dette skoleåret gjorde meg sliten med 36 undervisningstimer i uka. Lurte litt på om det skulle bli slik som lærer, valgte yrket og angrer ikke. Det var viktig da og i ettertid med mye trening for å holde ut i et krevende men givende yrke.

Skolestreiken ble og et tema for øvrigheta via VG, her et par utklipp av fyldig dekning av VG journalist Knut Skarland.







yy