Fra Berlinturen i september 2011.
Altes museum er en av mange atraksjoner på Museumsøya, kulehull på søylene forteller at den overlevde krigen som knapt andre bygg i byen gjorde. UNESCO satt den opp som en av de viktigste museumskomplekser i verden. Berlin har mye og by på. Har sakset dette fra Wikipdeia:
Berlin er den føderale hovedstaden og en delstat i Tyskland. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union definert etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen, urbane smeltedigelen og kunstneriske friheten i byen. Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene av mur og minefelt, ble byen gjenforent og gjort til hovedstad igjen i 1990. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass». I dag ca 3,5 millioner innbyggere.

indexsiden
Alle bilder ble tatt på turen av oss.
Norwegian tar en sving mot syd opp fra Gardemoen torsdag 15. september klokken 18.30. Flyet er fylt opp til siste plass med Berlin som mål

Berlin ble bombet til en ruinhaug under krigen. Her fra Potsdamer Platz i bydelen Mitte. Her var det og et yrende byliv også i 1920-årene. Men ganske øde og forlatt etter 2. verdenskrig. Med Berlinmurens fall ble stedet en svær byggeplass, og i dag et sted innbyggere og turister strømmer til for å gå på kino, restauranter og i butikker. Her ligger Sony Center, Filmmuseum Berlin, Cinemax, Daimler City, Theater, Spielbank Berlin, Arkaden og i nærheten Marlene Dietrich (1901 - 1992) Platz ,denne damen ble født i bydelen Schøneberg kjent særlig for Lili Marlene. I samme bydel der vårt utmerkede Arco hotell til 600 kr døgnet for et dobbeltrom lå.

Kaiser-Wilhelm-Gedachtniskirche er et gripende minne om krigen. Den er beholdt som en ruin, her fra noe som ikke ble ødelagt - taket i kirkerommet. Ruinen er nå bygget inn da restaurering må til for at mursteiner ikke skal falle ned på besøkende. En ny og moderne kirke bygget ved siden av der gudstjenester holdes.

En storstilt nazibegravelse i kirken før 1943. Til høyre kan Hitler sees.

En skal lete for å finne noe fra muren som skilte øst og vest i tiden 13. august 1961 til 9. november 1989. Denne tiden vil berlinerne ha lagt bak seg for godt. Der muren sto er markert med rødlig stein der ikke nye hus har kommet, ellers disse taggete restene.

Jødeofrene er minnet med denne store steinparken i nærheten av Brandeburger Tor. Hitlers bunker umerket et par steinkast herfra. Holocaust Memorial i Berlin er reist til minne om europeiske jøder som ble drept under andre verdenskrig. Minnesmerket består av 2.711 sementklosser plassert på et ujevnt underlag over et område på 19.000 kvadratmeter. Det er aktitekten Peter Eisenman som har tegnet minnesmerket, som skal prøve å gi en tanke av et system som tilsynelatende er preget av orden, men der den menneskelige forankringen er gått tapt

Nordover fra Brandenburger Tor går en gate på mange km strake vegen - Strasse des 17. juni, Bismarckstrasse og Kaiserdam - I horisonten skimtes Siegessaule (se neste bilde)

Siegessaule på 62 m ble reist i Tiergarten til minne om Preussens seier over Danmark i krigen 1864, over Østerrike i 1866 og over Frankrike i 1871. En 35 tonns forgylt statue av seiersgudinnen Victoria kroner søylen, med storslått utsikt fra plattformen over byen som er paddeflat.

Brandeburger Tor har alltid vært et midtpunkt gjennom byens historie, restaurert siste gang i 2002. Alt av historie har passert gjennom denne porten som ble bygd av Carl G. Langhans i 1789 - 91. Atens antikke tempelsøyler var modell. Toppen er kronet av en triumferende Quadriga-skulptur på 6 m lagd i 1794 ment som et fredssymbol.

Unter den Linden, opprinnelig en en keiserlig rideveg mellom Stadtschloss og Tiergarten. Den ble den fasjonable gaten på 1700 tallet. Langs gaten ligger mye av Berlins historie. Kan nevnes Tysklands historiske museum, Statsoperaen, St. Hedwigskatedralen, Kronprinspalasset, Bebelz plass (se bilde der naziztene brente upassende bøker), Neue Wache (se bilde, minne for alle krigens ofre)) og rytterstatuen av Fredrik den store

Neue Wache er en bygning ved alléen Unter den Linden i bydelen Mitte i Berlin, og ble bygget av den preussiske kong Fredrik Vilhelm III mellom 1816 og 1818 som vakthus og monument for de falne i Napoleonskrigene . Gjennom skiftene epoker er den tatt til inntekt for andre hendelser. 1. august 1914 ble mobliseringsordren for første verdenskrig utropt der og det samme gjaldt demobiliseringsordren 11. november 1918.I 1931 ble det omdannet av Heinrich Tessenow til minnesmerke for de falne i første verdenskrig. Etter nazistenes maktovertagelse ble Neue Wache omtalt som Reichsehrenmal og nazistene arrangerte marsj foran det på Heldengedenktag hvert år i mars.Når en tysk general skulle gravlegges stanset alltid prosesjonen foran Neue Wache og Herman Göring ville så rope: «Feldherr du, geh ein in Walhall!». Levningene av en ukjent tysk soldat og et ukjent offer fra konsentrasjonsleirene ble plassert i bygningen. Frem til gjenforeningen i 1990 stod det alltid to soldater fra Vaktregiment «Friedrich Engels» som æresvakter foran Neue Wache. Hver onsdag og lørdag klokken 14.30 ble det «store vaktskiftet» utført, noe som var en turistattraksjon. Siden 1993 ble Neue Wache innviet som Forbundsrepublikken Tysklands hovedminnesmerke for ofre for krig og voldsmakt

Bebelplatz (tidligere Opernplatz eller Forum Fridericianum) er en offentlig plass langs sørsiden av paradegaten Unter den Linden i Berlin. Den dannes av Staatsoper Unter den Linden mot øst, Humboldt-universitetet mot vest, og St. Hedwigskatedralen mot sør. Plassen er oppkalt etter August Bebel, det tyske sosialdemokratiske partiets (SPD) leder på 1800-tallet. Bebelplatz er stedet hvor den kjente bokbrenningen den 10. mai 1933 fant sted. Etter initiativ fra Joseph Goebbels, Hitlers propagandaminister, brente SA og nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjoner over 20 000 bøker her, hovedsakelig av jødiske forfattere, bl.a. Thomas Mann, Heinrich Heine og Karl Marx.

Berliner Rathaus ligger ved Alexanderplass i tidligere Øst-Berlin. Det politiske maktsentrum i Stor Berlin ligger her. Oppført i 1861 - 69, arkitekten hentet inspirasjon fra Italia. Den er satt opp av stein fra Brandenburg som er rødlig, derav og navnet Det røde Rådhus. Som ikke refererer til byens kommunistiske fortid

I bydelen Mitte - tidligere Øst Berlin - kom vi over denne minnelunden, ikke langt fra den jødiske Neue Synnagoge. I dette område bodde det mange jøder, hadde sine handelshus, skoler og kirkegård. Nazistene benyttet stedet til internering av jøder før de ble sendt til konsentrasjonsleierene - 55000 på dette stedet.Til høyre for monumentet kirkegården der 12000 jøder ble begravlagt mellom 1672 og 1827, og som nazistene la øde. For å gå inn i minnelunden måtte vi bære hodeplagg.

Til hyggeligere plasser. her Metropol-Theater ved Nollendorferplatz (sentrum for underholdning før 1940). Teatersjef var dengang Erwin Piscator som mer eller mindre innførte musikalen. Christopher Isherwood født 1904, død 1986, britisk-amerikansk forfatter. 1930–33 bodde han i Berlin, og inntrykkene derfra gav ham stoff til romanen Mr. Norris Changes Trains (1935) og skissesamlingen Goodbye to Berlin (1939), begge med ypperlig person- og miljøskildring. En del av den siste ble 1951 lagt til grunn for et vellykket teaterstykke, I Am a Camera (filmatisert 1955), som igjen dannet grunnlaget for musikalen Cabaret. Første fremføring av Cabaret skjedde her. Et utdrag fra filmen med Liza Minelli.
I dag holder et diskotek til her.

Et godt måltid på kvelden har blitt en tradisjon. For 150 kr ble det rikelig god mat med en vinskvett og kaffe til.

Her er vi i Kreyzberg hvor innslag av tyrkere er betydelig. Kebab kom på menyen, og det var på denne restauranten at den første kebab ble laget. I dette område gikk damene i skjal og lignet på det vi ser på Mortensrud. Ellers var innslaget av slik klesdrakter fraværende der vi vanket i byen. Det var lite av tiggere, noen rom-folk på Kurfyrstendam som ba pent om penger så vi. Ellers gater fri for søppel og narkomane.
br>
Schloss Charlottenburg er det største slottet i den tyske hovedstaden. Det flotte slottet i italiensk barokkstil ligger i bydelen Charlottenburg i det vestlige Berlin. Schloss Charlottenburg som ble bygget på slutten av 1600-tallet, er tegnet av arkitekten Arnold Nering på oppdrag av kurfyrst Fredrik IIIs hustru Sophie Charlotte. Fredrik den store sørget for at Schloss Charlottenburg ble ytterligere utvidet i det syttende århundre. På baksiden av slottet ligger en flott slottspark som er en god blanding av fransk barokkhage og engelsk landskapspark. Slottet ble totalt bombet under siste krig, og bygget opp igjen som det var.

Bare østfløyen var åpen for turister. Innvendig er slottet rikt dekorert der svært mye av interiøret er preget av stilartene barokk og rokokko. En vakt kom bort og gjorde meg oppmerksom på fotoforbud, selv om det kostet en god del å komme inn. I det hele tatt ble det krevd penger for å komme inn på severdigheter som i Roma ville vært stort sett fraværende.
Olympiastadion i Berlin ble bygget til de olympiske sommerleker i 1936. Stadion har i den seinere tid blitt brukt til forball-VM i 2006 og VM i friidrett i 2009. Stadionanlegget er fredet. Olympiastadion er tegnet av arkitekt Werner March. Stadion har en kapasitet på hele 74.228 tilskuere. Otto March (faren til Werner March) var arkitekten bak den første Olympiastadion, som ble bygget til OL i 1916. Men lekene i 1916 ble kansellert på grunn av 1. verdenskrig. De opprinnelige planene for OL i 1936 var å restaurere 1916-stadion, men det nye og imponerende stadionanlegget som ble bygget til lekene i 1936 var et resultat av at nazistene kom til makten i 1933. De olympiske leker ble dermed et viktig propagandavirkemiddel, som skulle utnyttes til det fulle. Nå lykkes ikke Hitlers menn helt, det norske fotballandslaget slo de i bronsekampen og svarte amerikanere tok flere gullmedaljer. Det berettes at Hitler gikk på toilettet ved utdeling av medaljer der tyskere glimret fra pallen. Under andre verdenskrig tok bygningen lite skade og de britiske okkupasjonsstyrkene brukte det som hovedkvarter fram til 1994 Bortsett fra bruk til olympiske leker, har stadionet en sterk fotballtradisjon som hjemmebane for Hertha Berlin og arena for den tyske cupfinalen. 3 kamper ble spilt her under fotball VM i 1974. Stadionet ble totalrenovert i 2006 foran fotball-VM, da seks av kampene (inkludert finalen) ble spilt på Olympiastadion. VM i friidrett 2009 ble arrangert på Olympiastadion
Denne veggen av slottet er det eneste som står igjen av Berlin slott her ved Speer. De eldste delene av slottet daterte seg fra 1443 og var hovedresidens for kurfyrstene av Brandenburg, det senere Brandenburg-Preussen og kongeriket Preussen, og som etter 1871 dessuten var tyske keisere. Etter første verdenskrig ble slottet et museum. Under annen verdenskrig ble slottet skadet av bombing, men ikke fullstendig ødelagt. Sosialistdiktaturet i DDR sprengte slottet helt i 1950, til sterke protester fra demokratiske land, fordi det angivelig var et «symbol på preussisk imperialisme». I bakgrunn skimtes Berliner Dom.

Berliner Dom. Grunnstenen ble lagt i 1894 og bygningen ble innviet 27. februar 1905. Hovedalteret er laget av Friedrich August Stüler i 1850, mens Carl Begas den eldre har utført alterbildet. Hovedkirken ble sterkt skadet i 1944, og kunne først i 1993 tas i bruk igjen. Restaureringen ble ferdigstilt den 29. juni 2002. Idag finner det regelmessig sted gudstjenester og konserter i Berliner Dom. Lapping av kulehull kunne sees.

Her et utsnitt fra Altes museum (store bildet øverst på siden)

Pergamonmuseet er av verdensklasse på UNESCOS liste. Særlig monumentalobjektene fra de tyske utgravningene i Babylon, Uruk, Assur, Milet, Priene og Egypt kunne ikke utstilles der på adekvat måte. Derfor fantes det allerede fra 1907 planer om et nybygg ved siden av. I 1910 begynte arbeidene, men de ble forsinket av den første verdenskrigen, av revolusjonen i 1918 og av inflasjonen i 1922-23. Først i 1930 kunne bygget og dermed de fire museene åpnes. Under luftangrepene på Berlin ble Pergamonmuseet sterkt skadet, og mange utstillingsobjekter ble flyttet til sikrere steder. I 1945 ble museet plyndret av sovjetiske styrker og mange objekter sendt til et stort Stalin-museum i Sovjet. I 1958 ble imidlertid det meste gitt tilbake til det daværende DDR.

I museet fins den kjente Ishtar porten fra 6. århundrede før Kr og her fliser fra samme tid. For å komme inn måtte vi stå i kø en times tid og kontroll som på en flyplass.
Checkpoint Charlie i Friedrichstrasse 43-45 var for en hel verden selve symbolet på frihet, til tross for at punktet var sterkt bevoktet av øst-tyske soldater på den ene siden og NATO-soldater på den andre. Å komme seg gjennom her var umulig uten alle tillatelser og papirer i orden. I hvert fall fra øst mot vest. Den amerikanske presidenten John F. Kennedy besøkte Vest-Berlin i 26. juni i 1963, og ha kom da med følgende setning på tysk: "Ich bin ein Berliner!" Dette var en understreking av at folk fra hele verden var borgere av frihetens Berlin. Den berømte vaktboden er gjenoppbygget midt i Friedrichstrasse, og for å gi inntrykk av en forgangn tid står det soldater der og passer på. Riktignok blir du ikke spurt om verken passerseddel eller pass, og biler går fritt i begge retninger.

Her ved Speer og Reichstag like bak minnes ofre som forsøkte å komme over elva fra Øst - til Vest Berlin. Bundestag ligger i samme område.

Riksdagsbygningen i Berlin er fra 1999 sete for Forbundsdagen som er Tysklands folkevalgte nasjonalforsamling. Bygningen ble oppført i nyrenessanse av arkitekten Paul Wallot fra 1884 til 1894 i Tiergarten i bydelen Mitte. Riksdagsbygningen var sete for riksdagen til det tyske keiserrike og for den samme institusjonen i Weimarrepublikken. Under riksdagsbrannen i 1933 som høyst sannsynlig ble arrangert av nazistene selv om jøden Lubbe måtte dø for det. Senere under den andre verdenskrigen ble bygningen sterkt skadet. I 1960-årene ble bygningen modernisert og fra 1991 til 1999 fullstendig renovert.

Siste dagen ble det tur til den zoologiske hagen. En imponerende samling av skapninger. Her en liten dam med allverdens vadefugler.

En tiger kom fram og så fryktinngytende ut, særlig da han satte i med et skikkelig brøl , kanskje for å påkalle sin dame som lå under en helle like ved.

Ble nesten dårlig til sinns ved synet av dette stolte dyret langt fra sine vidder og frihet. Den sto på sandgrunn og så ikke glad ut.

Zoologischer Garten Berlin (eller Zoo Berlin) er med sine 35 hektar en av Tysklands største zoologiske haver, og er med ca. 14 000 dyr (ca. 1 500 arter) også verdens mest artsrike zoologiske have. Dyreparken, som ble åpnet i 1844, ligger i det sydvestlige hjørne av parken Großer Tiergarten, og besøkes årlig av ca. 2,6 millioner mennesker. Det ble også bygget paviljonger og restauranter. Den zoologiske haven kom fort på høyde med London Zoo. Under annen verdenskrig ble haven sterkt skadet — av 3 715 dyr overlevet kun 91. . Den ble etter hvert bygget opp til en av verdens største, og man begynte med avl av sjeldne eller truede dyrearter.

Dette ble vår avskjed med Berlin tirsdag 20. september. Byen likte vi, og kommer gjerne tilbake.


yy